Husk redegjørelse etter åpenhetsloven før 30. juni
Loven stiller også strenge krav til virksomheters åpenhet og arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og hos underleverandørene..
Husk redegjørelse etter åpenhetsloven før 30. juni
Loven stiller også strenge krav til virksomheters åpenhet og arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og hos underleverandørene..
Bedriften må sikre at publikum får tilgang til informasjon om hvordan negative effekter håndteres. Journalister og andre kan når som helst be om innsyn. Det inkluderer å offentliggjøre en redegjørelse for virksomhetens arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold på egen hjemmeside. For norske virksomheter er det viktig å gjøre aktsomhetsvurderinger både i utenlandske datterselskaper og overfor underleverandører.
Hvem gjelder den for?
Åpenhetsloven gjelder for alle «større virksomheter» som er hjemmehørende i Norge. Loven oppstiller nærmere grenser for hva som utgjør en større virksomhet. For å sikre at allmennheten gis informasjon om slike virksomheters håndtering av negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter, er virksomheter pålagt å redegjøre årlig for sine aktsomhetsvurderinger.
Hva er redegjørelsesplikten etter åpenhetsloven?
Alle virksomheter som omfattes av åpenhetsloven er pålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger av risiko og negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Basert på dette må det også utarbeides en redegjørelse, som skal være lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Redegjørelsen kan (frivillig) også inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c.
I tillegg må virksomheten opplyse i årsberetningen om hvor redegjørelsen er tilgjengelig. Dersom redegjørelsen inngår som del av et annet dokument må det påpekes hvilken del som gjelder åpenhetsloven. Plikten til å publisere redegjørelse etter åpenhetsloven inntrer kalenderåret etter den balansedagen hvor virksomheten blir omfattet av åpenhetsloven.
Hva må være med?
Åpenhetsloven oppstiller noen minstekrav til hva som må være med i redegjørelsen. For det første må en rekke praktiske forhold rundt virksomhetens organisering og arbeidet etter åpenhetsloven beskrives, jf. § 5 a. Etter dette må det redegjøres for aktsomhetsvurderingene som er foretatt. Minstekravet er at det rapporteres om faktiske negative konsekvenser, samt «vesentlig» risiko, som har blitt avdekket. Dersom virksomheten ønsker å rapportere på risiko som ikke er vesentlig, kan den det, men i så fall må det skilles mellom de ulike typene risiko som rapporteres.
Virksomheten må også opplyse om tiltak den har iverksatt eller skal iverksette på bakgrunn av det den har avdekket, og resultatene av disse. Det må i det minste beskrives hvordan man forventer at tiltakene bidrar til å bøte på risiko eller faktiske negative konsekvenser. Utover det som fremgår av disse minstekravene, er det fleksibilitet i hvordan redegjørelsen skal utformes
Husk fristen 30. juni
Redegjørelsen skal publiseres hvert år «og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger», jf. åpenhetsloven § 5. Fristen for å publisere redegjørelsen er den 30. juni. Innen dette må altså vurderingene være gjort, og redegjørelsen må være utarbeidet.
I tillegg må redegjørelsen være signert. Her gjelder samme krav for undertegning som etter regnskapsloven § 3-5 om undertegning av årsregnskap og årsberetning. Dette betyr i de fleste tilfeller at før redegjørelsen kan publiseres, må den være lagt frem på styremøte og signert av styret og daglig leder. Virksomheter som ikke allerede har gjort dette, må altså sørge for at det avholdes styremøte før 30. juni i år der redegjørelsen undertegnes.
Har du spørsmål er det bare å ta kontakt med linn@electroniccoast.no
Siste nyheter
Bli med på dugnaden – ta i mot en elev 29. oktober
Har din bedrift forefallende arbeidsoppgaver eller behov for ekstra hjelp?
Da har dere en gylden sjanse til å få en flott ungdom til å hjelpe dere – og samtidig støtte en god sak!
Torsdag 29. oktober har over 1000 elever massevis av arbeidslyst og iver i hjertet –
Kan du ta imot en elev fra Horten videregående skole noen timer eller en arbeidsdag?
Årets NN-dag er 29. oktober! Denne dagen skal alle elever ved Horten videregående skole gi én arbeidsdag for å gi barn i Tanzania et bedre liv og fremtid. Hver elev tjener minst 450 kroner, innsamlingen sørger for trygg omsorg, mat og skolegang for 80 foreldreløse barn på Norsk Nødhjelps barnehjem og støtter arbeidet for barns rettigheter i Tanzania.
NN-dagen drives av elevene selv og NN-komiteen ved skolen kontakter med dette arbeidsgivere i Horten og Tønsberg for å registrere jobber som kan deles ut til elever. Vi sørger for å videreformidle elevene til bedriftene og for at de møter opp til avtalt tid og sted.
Hvordan kan din bedrift være med?
• Send en oversikt over hvor mange elever din bedrift ønsker, arbeidsoppgaver, oppmøtested og tidspunkt til NN-lederne ved skolen (OBS: Arbeidsdagen kan ikke overstige en skoledag, 7 timer).
● Ta imot eleven(e) når de ankommer på NN dagen og sett dem inn i arbeidsoppgavene.
● Betal 450 kr med giro som eleven har med seg, direkte til Norsk Nødhjelp når arbeidsdagen er slutt.
Norsk Nødhjelp og Horten videregående skole har samarbeidet om NN-dagen siden 2005.
Takket være arbeidsgivere og privatpersoner som har bidratt til å gi elevene arbeidsplass gjennom alle disse årene har vi sørget for at barn som vokser opp uten foreldre kan vokse opp i trygghet og få utdannelse. Vi håper dere vil være med på dugnaden!
Hans Majestet Kong Harald V er død
Det er med sorg vi har mottatt budskapet om at Hans Majestet Kong Harald V gikk bort i dag, 28. august 2026.
Gjennom mer enn tre tiår som Norges konge har Kong Harald vært en samlende skikkelse for landet vårt – i hverdag, i fest og i krevende tider. Han vil bli husket for sin varme, klokskap og sterke tro på fellesskapet.
Våre tanker går til Dronning Sonja, kongefamilien og alle som nå sørger.
Regjeringen har fastsatt en nasjonal sørgeperiode fra Kong Haralds bortgang og frem til etter gravferden. Det er utarbeidet en egen veiledning for hvordan virksomheter, organisasjoner og innbyggere kan forholde seg til og markere sørgeperioden.
Link til regjeringens veiledning til den nasjonale sørgeperioden finner du i artikkelen.
Nytt europeisk masterprogram for fremtidens chipteknologi
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) skal sammen med Aalto University i Finland og Budapest University of Technology and Economics i Ungarn utdanne en ny generasjon eksperter innen halvlederteknologi. Det nye masterprogrammet har fått Erasmus Mundus-status og finansiering fra EU.
Programmet heter Semiconductor Chips Integration and Innovation (SSI2) og skal gi internasjonale studenter spisskompetanse innen integrasjon og innovasjon av halvlederbrikker. Det første kullet starter høsten 2027, og EU-finansieringen omfatter fire studentkull.
Halvledere og mikrobrikker er avgjørende byggesteiner i alt fra datamaskiner, kommunikasjon og kunstig intelligens til avanserte sensorer, medisinsk teknologi og energiløsninger. Samtidig har Europa et stort og økende behov for kompetansen som kreves for å utvikle, produsere og integrere denne teknologien.
Gjennom SSI2 skal studentene få en internasjonal utdanning som kombinerer fagmiljøene og kompetansen ved de tre universitetene. Samarbeidet skal også gi studentene nær kontakt med europeisk industri og teknologimiljøer.
En viktig del av programmet blir samarbeidet med eksterne partnere fra akademia og næringsliv. Disse skal blant annet delta i et rådgivende organ som gir innspill til faglig kvalitet, industriell relevans, strategi og videre utvikling. Slik skal utdanningen holde tritt med teknologiutviklingen og kompetansebehovene i halvlederindustrien.
SSI2 bygger videre på erfaringene fra Erasmus Mundus-programmet Smart Systems Integrated Solutions (SSIs). Programmet har samlet internasjonale studenter og fagmiljøer innen integrerte smarte systemer, og det siste kullet uteksamineres i 2026.
Som en del av avslutningen presenterer 26 masterstudenter oppgavene sine i en digital workshop 17. august. Deretter føres det internasjonale samarbeidet videre gjennom SSI2 – nå med et tydeligere fokus på halvlederbrikker og teknologien som skal styrke Europas konkurransekraft og teknologiske beredskap.
Det første studentkullet starter høsten 2027.